Kun de tøffeste av gutta på start i Sandefjordsrittet: OJ med en 4 timers rulleskiøkt som siste opplading, Knut med en uke i araberland og Krølle med bryllup og påfølgende høydeopphold i St Moritz.
Konklusjon: OJ har gode føt, og det med definintivt flere rulleskiøkter enn sykkelturer. Knut kommer som alltid til å være i top shape til Birken og Krølle har innsett at å få fatet ikke er samme walk in the park som ifjor.
Lørdag var startfarten omtrent som på Per Knuts langturer, det var bare å komme seg tidlig inn i første terrengparti (eller er det et terrengparti egentlig, Doktorn sykler jo der frivillig). Det gikk fint, og Milton-Fred fikk tommelen opp av OJ ved Danebo. Deretter gikk det fortsatt rolig, og det skjedde vel egentlig ingenting før vi holdt på å kjøre ned en Røde Kors ATV som hadde rotet seg opp i den bratte traktorveien som går ned mot Fjære. Sportsdirektøren var godt fornøyd med at OJ kontrollerte feltet som vel var på 8-10 mann.
Opp Fjæreheia var det på tide å løfte litt på rumpa, og vips var OJ alene inn i det lange og kule stipartiet Grand Canyon. På asfalten mot Damvann ble 6 mann samlet, men derfra var OJ ensam i tet. Ventet riktignok inn BIE på vei ned fra Farmenrøysa, men han ble borte igjen i bakken før Snappen. Deretter var det bare å kjøre på, selv om det ble roet ørlite i motvinden fra helvete nedover fra Vidaråsen. Ved Kodal kirke fikk sportsdirektøren en alvorlig mine da forfølgerne nå bare var ca 45 sekunder bak etter å ha samlet seg og kjørt rulle på asfalten. I terrengpartiene nedover mot Sandefjord var det bare å gønne på med Dammen fra 50 km løypa på hjul, og nå økte avstanden bakover hele tida. Dammen tok føringer¨på kommando, og ved avkjøringen mot Runar hadde sportsdirektørene igjen smilet på plass - ingen forfølgere i horisonten. I de lettkjørte partiene mot mål ble det jobbet godt og samtidig var vi fornøyd med å få noen 100 meter med medvind når løypa snudde nordover igjen.
Inn mot mål var det masse folk og stor stemning - start og mål i byen er definintivt også noe Farrisrunden bør vurdere. Det er fint på Nanset, men med oppløp opp Prisegata med mål på Torvet bør det absolutt være muligheter for mer publikum, noe som vil gi en ytterligere utvikling og forbedring av Farrisrunden.
Lørdag var startfarten omtrent som på Per Knuts langturer, det var bare å komme seg tidlig inn i første terrengparti (eller er det et terrengparti egentlig, Doktorn sykler jo der frivillig). Det gikk fint, og Milton-Fred fikk tommelen opp av OJ ved Danebo. Deretter gikk det fortsatt rolig, og det skjedde vel egentlig ingenting før vi holdt på å kjøre ned en Røde Kors ATV som hadde rotet seg opp i den bratte traktorveien som går ned mot Fjære. Sportsdirektøren var godt fornøyd med at OJ kontrollerte feltet som vel var på 8-10 mann. 
Imponerende igjen av OJ! Knut leverer hver gang.
SvarSlettOJ kan bli farlig i trippelen med klaff på sykkelen.
For min egen del har jeg gjort en rystende oppdagelse; det viser seg at færre treningstimer over tid i boka gir seg utslag i et økt antall timer i de forskjellige konkurransene...